På feltet. Det gynger.

Det har blitt søndag kveld, dag nummer elleve ombord. Mørket har senket seg over feltet. Mørke og mørke, det er vel strengt tatt mer korrekt å si at solen har gått ned og at omgivelsene er lyst opp av en stort antall omkringliggende rigger og skip. Store og små samfunn av sjøfolk og riggarbeidere befinner seg på mangfoldige flytende innretninger, i en nærmest uendelig omkrets fra min posisjon. En rask opptelling på kartmaskinen viser over 20 treff innenfor en radius på noen kilometer (eller nautiske mil om du skal være meget spesielt fin på det).

Hver lysansamling representerer en gruppe mennesker som dupper rundt i sjøen. Arbeidet går sin gang, døgnet rundt, hele året. For vår del går det akkurat nå i venting, en aktivitet man blir svært god på mellom operasjonene. Ventingen fylles som regel opp med diverse arbeid, men akkurat idag, på en søndag, har sånne som meg kun 7 timers arbeidsdag. Det er lite. Resten av uken jobber jeg elleve til tretten timer om dagen, sånn ca 08 til 16 og 20 til 24. Timene går som regel fort, meget spesielt fort. Det er meget spesielt.

En vanlig arbeidsdag er som følger;

0730-0800 Frokost
0800-1000 Brovakt
1000-1015 Tikaffe
1015-1200 Brovakt
1200-1300 Lunch
1300-1500 Arbeid på dekk
1500-1515 Trekaffe
1515-1700 Arbeid på dekk
1700-2000 Middag og pause
2000-2400 Brovakt

Legg spesielt merke til ti- og trekaffen, dette er hellige sakramenter for sjømenn. Til tikaffen serveres det alltid kaker, kakene bakes av kokken akkurat i tide til å bli servert kl 0959. Hver avdeling ombord får sin kake. Det innebærer at i løpet av noen minutter i forkant av tikaffen, løper filippinske byssegutter rundt på sine alenlange bein med kakefat til broen, dagligmessen, arbeidsmessen og maskinen. Amazing. Kaffepausene er hellige, på linje med kirkens nattverd. Til forskjell fra kirken, som i våre dager ikke blir særlig grinete om du velger å avstå fra nattverden, blir det umiddelbart Jihad av full styrke ombord dersom det hender noe som forstyrrer kaffepausene. Meget spesielt. Men bra. Jeg holder en knapp på tikaffen. Etter bare elleve dager, har jeg fått denne pausen godt inn i kroppen og den ligger nå og pirker i sjelen. Den når nok inn i sjelen i løpet av kort tid. Jesu blod, Amen.

Mange kadetter arbeider mye på dekk, kanskje spesielt det første året. Jeg er heldig og får gå ordinære vakter med andrestyrmannen. Da følger jeg ham i hans oppgaver og får god innsikt i hans ansvarsområder. Noen timer midt på dagen følger jeg karaokebataljonen på dekk. De er som sagt en fornøyelig gjeng og vi samarbeider fint.

Av en eller annen uforståelig grunn har jeg blitt bedt om å delta i velferdsarbeidet ombord. Overstyrmannen spurte. Jeg svarte ja. Ikveld arrangerte jeg Quiz og store deler av mannskapet deltok. Jeg bestilte pizza fra kokkene og der satt vi og duppet fra side til side, dyttet inn noen velsmakende pizzastykker og svarte på det som har blitt mitt favorittquizspørsmål; Nick Jerome og Fernando Diaz vant Øvrevoll Derby i 2008, hvem av dem var hesten?

Nå sitter jeg i en styrmannsstol på broen, klokken er 2359, og radioen spiller Jørn Hoel med Har en drøm for tredje gang bare ikveld. Jeg er 32 år gammel. Og har funnet drømmejobben.

Ha en riktig fin uke!