Frihetsfugl anno 2012Etter nesten 40 døgn i sjøen, skal det bli fint å sette sine føtter på fast fjell. Selv om tiden går unna som halvvarme hvetebrød, tærer det på et eller annet inne i meg når man har et såpass langt opphold ombord uten å ligge til kai.
Det er ikke bare mitt indre som tæres, vi har også opplevd en solid tæring på proviantlageret ombord. Kokken har vist en sjelden kreativitet i forhold til hva vi har blitt tilbudt den siste tiden.
Kjøttboller med kålrabistappe. Pinnekjøtt med broccoli og ertestuing. Fritert oksehale med salat og dressing av tran med sitronsmak (Pytt pytt, fort gjort å blande tran og olivenolje)
I går tok han kreativiteten til nye høyder. Til lunch ble vi møtt av noen titalls par med fiskeøyne i buffètdisken. Ostegratinerte fiskehoder. Jeg gjentar; ostegratinerte fiskehoder. Fiskehodene lå sirlig på rekke, pent dandert med en osteskive liggende som en sykehusklam klut over pannen. Vidåpne og spørrende fiskeøyne stirret tomt og apatisk ut i luften. De var minst like sjokkerte som oss som hadde gleden av å bivåne oppstillingen.
Samtlige av de pelagiske skapningene hadde kronisk hakeslepp og tungen på snei ut av den vidåpne fiskemunnen. Ikke rart det, de hadde jo nettopp vært gjennom en beinhard varmebehandling og det kan jo ta knekken på alle og enhver. Osteskiven hadde nok en viss svalende effekt, men til slutt måtte de nok innse at slaget var tapt. Takk til rederiet for god tilgang på både knekkebrød og kavli smøreost.
Mange uker i sjøen, gjør det enda mer ålreit å komme hjem til både vår i luften og trekk i peisen.
Nå venter vi bare på frihetsfuglen, som er ventet å lande på helikopterdekket om noen raske timer. Pårørende er ført opp og bagasjen er veid, nå bærer det hjemover.
Ha det riktig fint!
