Kjære leser.
Velkommen tilbake. Det er meget spesielt hyggelig at akkurat du leser dette. Om du leser dette som resultat av et tilfeldig søk på internettet har du nå havnet på en blogg om mitt liv som dekkskadett ombord på et større tankskip. Hvis du vil lese om ephebifobi, kanonisk pali-litteratur eller osteysting, da har du navigert (!) feil og må finne deg en annen side. Nå er det imidlertid slik at det er svært få sider på nettet som omhandler for eksempel kanonisk pali-litteratur, man får kun 694 treff hvis man googler etter denslags (Hvis man til sammenlikning googler Anna Anka får man over 8,2 millioner treff. I disse dansetider, tipper jeg Anna googler seg selv så ofte hun kan; så hei til deg også Anna!). Dersom du som leser dette har havnet her i din jakt på nevnte buddhistiske skrifter, så hei til deg. Og sannsynligvis også farvel. Ha en riktig fin dag videre.
Jeg har drøye ni effektive seilingsmåneder igjen før jeg løser sertifikat som dekksoffiser klasse D3. Det ser jeg frem til. Jeg ser frem til mye annet også, det er en usedvanlig spennende jobb og man får til og med betalt.
Før jeg visste ordet av det, var første uken ombord gone, borte for alltid, forsvunnet som dugg for solen og blitt historie. Selv om mine første syv dager ombord nok ikke vil havne i historiebøkene på linje med fredsprisvinner og frihetsforkjemper Aung San Suu Kyi og innsettelsen av den japanske keiseren Go-Fushimi i 1298 (Nå må du ikke blande ham med nestennavnebroren; keiser Fushimi, som ble innsatt bare 11 år tidligere, men som desverre gikk bort så altfor tidlig. Hvil i fred, vår alles kjære Fushimi), vil den etter min målestokk bli husket som en god og lærerik uke.
Jeg har opplevd min første høststorm i Nordsjøen og det har vært strålende. Bølgehøyden var syv meter før det blåste opp og etterhvert som vinden økte på ble skipet kastet rundt i de veldige vannmassene som om vi veide ikkeno. Store som gudshus fyker bølgene langs skutesiden, bølger som er langt større enn landsens frikirker, men ikke fullt så stor som en bynær pinsemenighet. Under slike forhold er det en fin opplevelse å vandre over dekk og oppleve været. Skipet løftes hurtig til værs og ramler ned igjen så sjøsprøyten står. Gang på gang i dagevis. Vi ligger uten last og er med det mer enn 100.000 tonn lettere enn vi kunne vært. Selv 265 meter med tankskip blir som et eggeskall i vannmassene. På forhånd hadde jeg tenkt at dette er slikt man blir sjøsyk av, men dengang ei. Den manglende sjøsyken ble utfordret ved at jeg igår spiste flere hundre pistasjnøtter, uten at jeg engang ble litt uvel. Gracias.
I god sjømannsånd, er det viktig med et ålreit velferdstilbud ombord. Velferdstilbudet er noe vi i stor grad styrer selv, men også vår venn Staten har en finger med i spillet. En gang i måneden mottar vi en videopakke med nye filmer. Filmdistribusjonen tas hånd om av ingen ringere enn Sjøfartsdirektoratet og de lager spesialopplag av nye filmer som sendes rundt overalt hvor det finnes nordmenn ombord. Takk staten, dere er en fin gjeng.
I tillegg til dette må man selvfølgelig ta initiativ selv også. Det er noe undertegnede er blitt involvert i. På Søndag arrangerte jeg bingo. Filippinosene hadde nok helst sett at det var hanekamp på dekk, men bingo får dem likevel overmåte engasjert. Bingo er kjempestas. Da jeg gjennom de senere år er blitt relativt bequizzet, ble tallene naturigvis presentert som spørsmål hvor svaret var et årstall som samsvarte med tallet på kulen som kom ut av bingomaskinen. Det var visst ikke trivia for dem å vite hverken når den tyske riksdagen brant eller antall kommuner i Hedmark, men antall kromosomer hos mennesker med downs og antall spillere i en standard bordtenniskamp kom hurtig og uten særlig gjetting.
Lasting pågår. Etterhvert fortsetter seilasen til diverse europeiske destinasjoner, men ikke før skipet har svelget unna intet mindre enn 140.000 kubikkmeter råolje.
Nå er det natt for en sliten offisèrskadett. Eller som sjefsmatrosen, bosunen, pleier å si det når arbeidsdagen er over: Sailor, it is time for you to find your peace. Good night!
Ha det riktig fint!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar